Ole Jørgen Grønlund, Seniorrådgiver i Volmax Kompetanse
– Det finnes ikke en enkelt fasit på hvordan man skal kjøre en lastebil. Lasset du har på bilen, strekningen du kjører, biltype og mange andre ting spiller inn på hva som er den optimale kjørestilen. Derfor er det ofte diskusjoner rundt dette – og mange har sterke meninger om hva som er rett, sier Ole Jørgen Grønlund, som selv har kjørt lastebil i mange år, og nå jobber som instruktør og seniorrådgiver hos Volmax.
– Vår erfaring er imidlertid at det er tre områder som er veldig viktige og som det er liten vits å diskutere: Hastighet, bremsing og tomgang.
Mange tror de kan spare masse tid på å kjøre aggressivt og fort. Dette har gjentakende ganger blitt motbevist i praksis. Ligger du i 80 i stedet for 90, sparer du cirka 10 prosent diesel, og er mindre utsatt for ulykker. Når folk har dårlig tid og er stressa, glemmer de fort dette. Det er rett og slett en vanesak.
Aggressiv kjøring, måten du akselererer og bremser på, er i mange tilfeller det som sluker mest unødvendig drivstoff. Når du bruker bremsene på steder der du i stedet kunne ha rullet ned farten, eller når du må bremse fordi du har økt farten for mye, da sløser du med energien og øker dieselforbruket. I praksis vil for eksempel en økning på 5 km/t og en brems mellom hver fartsdump øke forbruket med opptil 20 prosent, sammenlignet med en som «glir gjennom» strekningen. Bruk automatfunksjonen på motorbrems/retarder ved all vanlig kjøring på vei. Men, husk å bremse skikkelig med hjulbremsene minimum et par ganger om dagen for å unngå at hjulbremsene får redusert virkning.
Skru av motoren når du står stille i mer enn noen minutter. Bilene i dag er laget for å tåle start og stopp. For hvert kvarter unødvendig tomgang bruker du cirka en halv liter diesel – helt unødvendig. Det er kanskje ikke her det er mest å spare, men det er uten tvil en av de enkleste måtene å spare på. Det er bare å vri om tenningsnøkkelen.
Det er ikke bare økonomi og sikkerhet som blir betydelig bedre med mer effektiv kjøring.
– Sjåfører vi har jobbet med på disse områdene, kommer tilbake og sier at «nå har jeg det bedre på jobben». De har skjønt at det å flå oppover i Østerdalen på hvitstripa i 90 er bare stress. De slapper av, og har mindre vondt i både hode, skuldre og nakke.
De blir en mer verdifull for sjåfør for selskapet sitt, og ser konkrete resultater, rett på mobilen sin.
Da han jobbet hos Volvo var Ole Jørgen med på å utvikle Dynafleet som henter sensordata fra lastebiler og lar deg følge med på drivstofforbruk, gjennomsnittshastighet og mye mer, enten på PC eller mobil. Hos Volmax har han gjort det samme med Linx-programmet, som er tilgjengelig for alle Volmax-kunder.
– Den største forskjellen er at Linx er merkeuavhengig. Dette gir noen færre detaljer, men alt som er viktig er med, og kanskje enda litt bedre algoritmer. Hver enkelt sjåfør kan se hva de er gode på, og hvor det er mer å hente, mens firmaet i tillegg får en totalscore for alle sjåfører sammenlagt.
Økonomisk sett gir bedre kjøring store utslag på bunnlinja. For små firmaer kan dette dreie seg om hundretusener, og millioner for større selskaper. Sjåfører som jobber målrettet med disse områdene, reduserer kostnadene i snitt med 7-8 prosent. I tillegg reduserer de CO2-utslipp, øker sikkerheten og blir mer motiverte.
– Sjåførene synes det er motiverende å få synlige bevis på hvor gode de er, og stadig flere er også opptatt av CO2-utslipp. For ett av de første selskapene jeg jobbet med, regnet vi ut at miljøeffekten ved mer effektiv kjøring sparte samfunnet for utslipp tilsvarende 60 personbiler. Det er en god følelse å ta med seg hjem etter endt arbeidsdag!
